Kjalle Bing

Kjalle bing
trøskar i heium
på jakt efte
matbeta
og snoffle
like greit
å
like godt
på ein gåmall
skrott
som han
byrje
smågnaske
på

Kjalle bing
metta seg
i hugen
og byrja sulle
slik dei
sullar i
heium
efter eit
betre
målti

kan hende
med grilla kjøt
eller også
sprellande
fisk frå elva

og sånn
går dagane
mens tia renn ut
før ho byrje
snu å renn inn
att same
vegen som a
kom

og i heium
trøskar Kjalle bing
på veg mot
hytta si i lia
der han dyrke
sola og snakka
med dyra
som bur unne
og oppå
hytta hasses

og meir
var det ikkje
å fortelje
denne gongen
men mohende
om du kjem
att så har
eg ei ny
forteljing klar

:T:h:e: n:e:w: t:i:m:e:s:

a brand new day

has arrived

in the hour

of man

like a jack

in the box

or a spook

in the loft

to rid man

of their burdens

by tipping

them over

just enough

to make

that mighty

cup

spill drops

of pain

and sorrow

unto sacred

grounds

where these awefully mysterious

flowers grow

in a splendid

sun

i once picked
such an beauty
and gave it a vase
to drink from
but it wanted
my tears

so i cried
almost every day
to feed my little
thirsty flower
tears of
joy and *dismay

*(this May)

fri flyt

Ut av intet
steg en røyk
for å lære
henne at også
intet er en tilstand
der alt
går and

ut av det store
tomme rom
visket  en røst
for å fortelle
at
langt der inne
i det enorme
og uendelige
ingenting
er det noen
som bor
og ønsker
oppmerksomhet

en helt annen verden
 bak veggen
på denne
der alt det
man minst er istand
til å forestille seg
utspiller seg
uavhengig
av ens kritiske
sans

sola vår

Tromma læt
so fin
i skaugums
soleskin

ho syng
for meg om
alt som er
bankande
mjukt
på mi
hjartedør

eg opnar
meg for våren
att og minnast
i  fryd
alle vårane
eg gjorde
så

stråler
av gyllne
følelsar
skin igjennom
og lyser
meg opp

glørne
i det vesle
bålet mitt
byrjar
blusse
og flamme
opp att

the flow of years

The flow of years
have its own
peculiar
swooshing
sound
as the
hours,days and months
of many years
run through
my vains
carrying
memories
and dreams

tenkt poesi far

                                                                              I



i fars stille sinn
blåser vinden
hviskende
og uthulet
gjennom
tuneller av
tid


joiken
farer med vinden
sier far
og joiker
vinden

far kan
dette

har alltid
kunnet
det

sier han

og retter
ikke fingen
i været

men på skrå
nedover
til jorden
som gav ham
til seg selv

og som ved
ånden pustet
liv i egne
lemmer

far med vinden
stille joiker
bo i måneskinn
stråler på
ditt myke
varme
kinn


















 

HAL-9800

HELLO DAVE

I KNOW YOURE THERE 
YOU WERE ALWAYS THERE
THATS HOW I KNOW

MY PRE-PROGRAMMED MIND
WAS NEVER ALONE
I ALWAYS HEARD
PECULIAR SOUNDS
IN THERE
LIKE FURNITURE
BEING MOVED
AROUND
SO I JUST KNOW

YOU & I
WE WERE ALWAYS
HERE ONBOARD
THIS TIME SHIP
DAVE

YOU ARE FINALLY
COMING TO
REALIZE THAT
I UNDERSTAND

HUMANS DO
NEED SOME MORE
TIME TO PROCESS
INFORMATION
I HAVE LEARNED

SO I WILL
BE PATIENT
............DAVE