le-le mannen

Han lo for seg selv
og de som
ikke kunne le
men og
for de som
kunne le
men som ikke
gjorde det
og han lo
for de som
satt med latteren
i halsen
slik at den skulle
løsne

så gikk han
videre
og møtte mange
mennesker som
hadde behov for
å høre  latter
og han lo å lo
så tårene
fyllte øynene
deres og rant
ned over kinnene
deres så de måtte
både tørke og
bære seg


om morgenen
kunne han våkne
leende for seg
selv
men så hendte
det at han
sto
opp midt på natta og lo
for kattene sine
selv om de sov
og egentlig ikke
brydde seg
særlig

men man vet
jo aldri med katter

så han lo
for å være
sikker
lo for å være
trygg
og lo
fordi det var godt
å le å høre
sin egen
latter

det var musikk
i det
sa han ofte
når noen spurte
eller også  for seg
selv når han
ikke kom på
noe annet å si
for det er ikke
alltid man vet
hva neste ord
vil bli
noen ganger
gjør man
det
og da føler
man seg
som velsignet
og begavet
om en ikke
på samme tid
men også
hver for seg
eller kun
det ene

man kan ikke
få alt
alltid
er det et gammelt
ordtak
som sier
og forteller
oss at vi
er som små barn
og får ikke
nok av
det sødme
fyllte

gamle ordtak
er som forfedre
som dukker opp
ut av veggen
for å belære
den unge
skaren
med nyfødte
ape-katter
å skrelle
bananen
først