Tre Trollmenn

De var slett ikke slik man trodde om dem,trollmennene.Samme hvor mye og sterkt man trodde.
Mange som var kjent for å være meget sterke i troen,kom reisende for å få bekreftet hva de allerede trodde at de visste.Men da trollmennene endelig stod der, foran øynene deres,så de til sin forferdelse og vantro,at trollmennene hadde tre kropper,og ikke hud & bein,slik de så hårdnakket hadde trodd.
Nydelige utskårede figurer av tre var de,malte med gilde farger og med strålende øyne,ja,de såg merkelig levende ut.De hadde til og med et glimt i blikket,som ga de inntrykk av å vite noe..hemmelig & mystisk.
De åtte små figurene stod i en cirkel,og kikket tilbake på de bivånende menneskene, som sleit med å akseptere at det de hadde trodd på,som virket så overbevisende,så riktig for dem selv,viste seg å være en forestilling som ikke stemte i det hele tatt.
En av de mest robuste i troen,klarte ikke å dy seg lenger,og grep i sinne,en av trollmennene, og ville kaste den i gulvet.Men i det han grep om figuren,blev han stiv som en trepæl,og den lille figuren blev mjuk og varm og levende.Den vred seg ut av trehånden,og rettet på klærne og hatten.Så begynte den å spasere rundt sine kamerater,og gav dem alle et lite klask på kinnet,og en etter en våknet de til live.
De hoppet ner av utstillingsbordet og bykset over gulvet, forbi beina på de fremmøtte,før de fikk summet seg.De kravlet opp gardinene og satte seg på rekke å rad på gardinstanga,for å puste.
Så begynte de å synge,først den ene,så sluttet resten seg til,og så sang de i kor,og det var så vidunderlig for ørene, at de som var tilstede,blev aldri  de samme igjen etterpå.Men, det var en kall som holdt seg for ørene ,og hørte ingenting av den vidunderlige sangen,men han så noe som de andre ikke kunne se..
En av de åtte trollmennene som satt på rekke å rad på gardinstangen,stirret ned med hypnotiserende øyne på ham som holdt for ørene,og da så han at sangen de fremførte,vevde et gyldent-rosa teppe som la seg over de intetanende menneskene,og gjorde at de blev som forgjorte,og ikke til å kjenne igjen.
Det var så sterkt for mannen,at han blev ikke den samme igjen etterpå,han heller.Til og med hans kone bemerket at det var noe.Men han kunne for sitt liv,ikke komme på hva det kunne være,og opplevelsen med de åtte tre trollmennene,knyttet på seg støvlene og gikk i glemmeboken.Og har ikke noen ennu kommet på hvor den ligger,så vil heller ingen få vite hva som skjedde,eller om det skjedde noe i det hele tatt.