I det grønne

hun satt i det grønne å spiste røde druer

fra en hvit skål

som hadde små vakre blå blomster

malt hele veien

rundt

druene smakte

så himmelsk godt

at hun så syner

av guddommelige

steder og vesner

hyllet som var de, i  et

herlig lys

et øyeblikk syntes hun

at trærne beveget

seg bortover

og byttet plasser

med hverandre

for å kommer

nærmere

henne

der hun

satt måpende

med en moset

drue i munnen

et øyeblikk syntes vare

evig for så 

å gjenta seg

nesten ubemerkelig

men hun så
hvordan det
snek seg under
teppet som en
vind
fra et åpent
vindu

hun kunne kjenne
at det var mere
ved virkeligheten
en alfabetet maktet å forklare
noe som hun nesten
kunne sette fingen på
men som allikevel
så elegant
unslapp hennes
heller klumsete
forsøk på
berøring

hun husket
de gangene dette uforklarlige
kom så nærme at de
kunne se inn i hverandres
øyne
og hun husket følelsen
av å bli besøkt
mens hun lå
og døste av
i sengen

minnet i seg selv

så levende og som

en dør videre

inn i drømmetydningens

effekt-fulle

univers

Shaman

The Wind spoke of his coming
through the branches of the trees
children would start
to laugh or cry
& many birds would
circle the air
above

temperature would rise
or drop
suddendly &
people in the village
would start to itch
on their toes
and fingers
even under the nails

the old people
of the village
just nodded at each other
for they knew
well
the omens
& had witnessed "his"
entrance many times before

the shaman appeared
first in an old man
sitting by the fireplace
his face became distorted
& his voice was
suddendly that of another man

then he would leave
and reappear in one of the young girls
of the village
who unsettled her parents
with  her vivid visions
& knowledge
of the ancestors

when the night
fell
the shaman had visited
most of the village people
& made them aware
of his presence

& in their sleep
the shaman would
appear to them and take
them further into
the deep ocean
of dreams
where he would
prepare them for
working with
the spirits

Bossemann

Der sitte bossemann

å kikke ut på

verden

to små trill runde øyne

som ser alt som hender

to spisse

øre som høre

alt som skjer

og det er mye

som hender

mye som skjer

nysgjerrigheten

tar aldri slutt

sier bossemann

i pyjamasen

og følger nesa

som han har

godt plassert

midt i sitt svart og kvite

maskefjes