I det grønne

hun satt i det grønne å spiste røde druer

fra en hvit skål

som hadde små vakre blå blomster

malt hele veien

rundt

druene smakte

så himmelsk godt

at hun så syner

av guddommelige

steder og vesner

hyllet som var de, i  et

herlig lys

et øyeblikk syntes hun

at trærne beveget

seg bortover

og byttet plasser

med hverandre

for å kommer

nærmere

henne

der hun

satt måpende

med en moset

drue i munnen

et øyeblikk syntes vare

evig for så 

å gjenta seg

nesten ubemerkelig

men hun så
hvordan det
snek seg under
teppet som en
vind
fra et åpent
vindu

hun kunne kjenne
at det var mere
ved virkeligheten
en alfabetet maktet å forklare
noe som hun nesten
kunne sette fingen på
men som allikevel
så elegant
unslapp hennes
heller klumsete
forsøk på
berøring

hun husket
de gangene dette uforklarlige
kom så nærme at de
kunne se inn i hverandres
øyne
og hun husket følelsen
av å bli besøkt
mens hun lå
og døste av
i sengen

minnet i seg selv

så levende og som

en dør videre

inn i drømmetydningens

effekt-fulle

univers