myrket har senka seg
øve meg
lik eit
svart blaut
teppe
av syt
å jammer
tunge tanka
vitjar panna
å kvelden
den e lange
som eit
år
best å sove
tenkjer
du
ligga der
dau
i vinden
mens draumane
sig innøver
men litt
vondt ska
det ver sa
mannen.
han kløyp
seg i halsen
litt tungt ska
det vera
sa mannen.
han bar seg.
myrkret
har senka seg
øve land
mus å mann
snart går han
å legg seg
den trøytte
og gløyme
sin vonde
lei
tottla
ront
i myrkret
på leit
etter
handa
fingrane
armen
og resten
av kroppen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar