Jeg danser med i takten
og svinger meg rundt
når det kjennes rett
ikke ellers
ellers kan
lett gyngen
på tåballene
være en
delikat
affære
ikke le
le
ikke le
le
syng
ikke syng
syng
syng
syng
eller
nynn
ikke nynn
nynn
ikke
ikke
ok
ok
la gå
la gå
gjør
som du vil
eller kan
og gjør
det som var
du i brann
gjør
det
og det
og så etterpå
det og det
og det
jo
jau
yes
ikke spør
spør
ikke spør
la være
være stille
nu
la munnen
hvile seg
i ansiktet
hennes
og hans
la
harmonien
komme først
og så og så
og så
la la la
komme først
lalala
la
la
Hun øynet meg
med røntgen øynene sine
for å se hva jeg skjulte
av hemmeligheter
og så pekte hun
plutselig på
noe bak meg
der lå det
en gjennglemt
gulløredobbe
på gulvet
Omorgonen
våknar auge
i sola
blankt
og klårt
ser seg om
og blinkjer
vekk
draum
støvet
slik at
det drysser ner
på kinna
der det blir
liggjande
ei stund
før det
blir gnidd
vidare inn
inn i hendene
og så ner
i frokosten
som glir ner
med varm kaffi
og før ein veit
ordet av det
byrjar drøymen
på nytt
Han lo for seg selv
og de som
ikke kunne le
men og
for de som
kunne le
men som ikke
gjorde det
og han lo
for de som
satt med latteren
i halsen
slik at den skulle
løsne
så gikk han
videre
og møtte mange
mennesker som
hadde behov for
å høre latter
og han lo å lo
så tårene
fyllte øynene
deres og rant
ned over kinnene
deres så de måtte
både tørke og
bære seg
om morgenen
kunne han våkne
leende for seg
selv
men så hendte
det at han
sto
opp midt på natta og lo
for kattene sine
selv om de sov
og egentlig ikke
brydde seg
særlig
men man vet
jo aldri med katter
så han lo
for å være
sikker
lo for å være
trygg
og lo
fordi det var godt
å le å høre
sin egen
latter
det var musikk
i det
sa han ofte
når noen spurte
eller også for seg
selv når han
ikke kom på
noe annet å si
for det er ikke
alltid man vet
hva neste ord
vil bli
noen ganger
gjør man
det
og da føler
man seg
som velsignet
og begavet
om en ikke
på samme tid
men også
hver for seg
eller kun
det ene
man kan ikke
få alt
alltid
er det et gammelt
ordtak
som sier
og forteller
oss at vi
er som små barn
og får ikke
nok av
det sødme
fyllte
gamle ordtak
er som forfedre
som dukker opp
ut av veggen
for å belære
den unge
skaren
med nyfødte
ape-katter
å skrelle
bananen
først
han reiste
avgårde i håret
til en nydelig
kvinne
der satt
han som
en heikende lus
og klamret
seg til
de lange
sterke
hår stråene
hennes
langt avsted
reiste han
og når
reisen var slutt
gled han
forsiktig
nedover
det lange
hårstrået
helt til tuppen
da var det
ikke mer å gripe
om og han
og falt
flaksende
den siste
korte biten
mot bakken
med et
bredt glis
som dekket
hele ansiktet
og deler
av halsen
min
Han så ut som en kikker
der han satt
å stirret¨
ut av vinduet
med et
intenst
blikk
men der inne
bak øyet
satt en engel
å kontemplerte
Han så ut som et troll
og inn som en nisse
og når han
spiste var
det lik
et ekorn
med små
ivrige hender
når han
gikk var
det som en parade hest
og når han
lo så var
det som
en kvinne
med
mørk
stemme
bare når
han sov
var det at
han liknet seg
selv mest
men det
kunne han
ikke se
uten å bruke
et kamera
og det endte
med at han
filmet seg
selv
og ble
sittende
i timesvis
å beundre
sitt eget
bevisstløse
hode
