vind auget

Ho opna vind
auget
og såg på
hatten min
så den løysna
frå skallen
og flaug
sin veg

så såg ho
på trea

snart byrja
dei å bøya å tøya
seg i mellom

ho vende seg
mot sjøen å myste
på den blanke
overflata til
den byrja
skumma å
fråda

så vende
ho blikket mot
himmelen
og freista ein
omstreifande skydott til den
vart lei
og løyste
seg opp

ho lo
med seg sjølve
og av seg sjølve
så lukka
ho vind auget
att
og kvilte

hovudet

Han fekk seg
sjølve i
hauvudet
ein dag
og takka
og bukka
for glea
var stor
må vete

før var det
at han fekk
yskjer og
nips i hauvudet
når han dreiv
å kava
men so
opna ikkje himmelkvelvet
seg eller lyn
flerra opp natta
for det var
midt på dagen
og fuglane
plystra
då det
hende

les gjerne omatt
frå begynnelsen
visst du ikkje
fekk med deg
at det var
om dagen

Maa

Jeg danser med i takten

og svinger meg rundt

når det kjennes rett

ikke ellers

ellers kan

lett gyngen

på tåballene

være en

delikat

affære

ikke le

le

ikke le

le

syng

ikke syng

syng

syng 

syng

eller

nynn

ikke nynn

nynn

ikke

ikke

ok

ok

la gå

la gå

gjør

som du vil

eller kan

og gjør

det som var

du i brann

gjør

det 

og det

og så etterpå

det og det

og det

jo

jau

yes

ikke spør

spør

ikke spør

la være

være stille

nu

la munnen

hvile seg

i ansiktet

hennes

og hans

la

harmonien

komme først

og så og så

og så

la la la

komme først

lalala

la

la

skatte øyne

Hun øynet meg

med røntgen øynene sine

for å se hva jeg skjulte

av hemmeligheter

og så pekte hun

plutselig på

noe bak meg

der lå det

en gjennglemt

gulløredobbe

på gulvet

Omorgonen

Omorgonen
våknar auge
i sola
blankt
og klårt
ser seg om
og blinkjer
vekk
draum
støvet
slik at
det drysser ner
på kinna
der det blir
liggjande
ei stund
før det
blir gnidd
vidare inn
inn i hendene
og så ner
i frokosten
som glir ner
med varm kaffi
og før ein veit
ordet av det
byrjar drøymen
på nytt

le-le mannen

Han lo for seg selv
og de som
ikke kunne le
men og
for de som
kunne le
men som ikke
gjorde det
og han lo
for de som
satt med latteren
i halsen
slik at den skulle
løsne

så gikk han
videre
og møtte mange
mennesker som
hadde behov for
å høre  latter
og han lo å lo
så tårene
fyllte øynene
deres og rant
ned over kinnene
deres så de måtte
både tørke og
bære seg


om morgenen
kunne han våkne
leende for seg
selv
men så hendte
det at han
sto
opp midt på natta og lo
for kattene sine
selv om de sov
og egentlig ikke
brydde seg
særlig

men man vet
jo aldri med katter

så han lo
for å være
sikker
lo for å være
trygg
og lo
fordi det var godt
å le å høre
sin egen
latter

det var musikk
i det
sa han ofte
når noen spurte
eller også  for seg
selv når han
ikke kom på
noe annet å si
for det er ikke
alltid man vet
hva neste ord
vil bli
noen ganger
gjør man
det
og da føler
man seg
som velsignet
og begavet
om en ikke
på samme tid
men også
hver for seg
eller kun
det ene

man kan ikke
få alt
alltid
er det et gammelt
ordtak
som sier
og forteller
oss at vi
er som små barn
og får ikke
nok av
det sødme
fyllte

gamle ordtak
er som forfedre
som dukker opp
ut av veggen
for å belære
den unge
skaren
med nyfødte
ape-katter
å skrelle
bananen
først

den hårreisende mannen

han reiste
avgårde i håret
til en nydelig
kvinne

der satt
han som
en heikende lus
og klamret
seg til
de lange
sterke
hår stråene
hennes

langt avsted
reiste han
og når
reisen var slutt
gled han
forsiktig
nedover
det lange
hårstrået
helt til tuppen
da var det
ikke mer å gripe
om og han
og falt
flaksende
den siste
korte biten
mot bakken
med et
bredt glis
som dekket
hele ansiktet
og deler
av halsen
min